Denne boka forteller om Henrik Ibsens forhold til sin familie og til fødebyen Skien, med vekt på barndom og oppvekst. Det har lenge vært en gjengs oppfatning at dikteren hadde en vanskelig barndom. Hans far slet angivelig med alkoholmisbruk og var kimen til store konflikter i familien. Det sies også at han drakk bort store deler av familieformuen. Forfatter Jørgen Haave har imidlertid en annen forklaring på Henrik Ibsens anstrengte forhold til familien sin. Deres sosiale fall skyldtes ikke fyll og sløseri, men kan forklares med fremveksten av den moderne og demokratiske rettsstaten Norge i årene fra 1814 til 1905. Videre formidler Haave historier fra mennesker som kjente Henrik Ibsen i barndommen. Disse historiene står i strid med forestillingen om det stakkarslige barnet, og forteller i stedet om en gutt som ble skjemt bort av sin far, som likte å være kreativ i ensomhet og som provoserte jevnaldrende med sin overlegenhet og arroganse. Omtalen er utarbeidet av BS.