I denne selvstendige spenningsromanen tar Lahlum for seg allmennmenneskelige temaer som synd, straff, hevn og tilgivelse. Den handler om en drapsmann og politiets forsøk på å avsløre han. Etter at fortelleren mistet sin kone, flyttet han alle sine fremtidshåp over på sønnen. Når også han dør, flytter han dem videre til sønnesønnen. Så dør også han, og fortelleren reiser tilbake til et mørkt og lenge avlåst rom i hukommelsen; historien om hvordan han mistet sin kone og hvorfor de bare fikk et barn og ett barnebarn. Romanens hovedtema er hvordan både overgripere og offer i mange år levde videre med de krevende minnene fra 2. verdenskrig.