Enhver nasjon med respekt for seg selv har en ærerik
historie. Navngjetne konger vinner land og grunnlegger legendariske
byer, og heltedåd veksler med seier. De som sørger for at denne
historien fortelles, er historikerne og dikterne. Jo mer de roser
øvrigheten og retter seg etter tidens normer,



desto bedre betalt får de. I motsatt fall risikerer de
et liv i fattigdom, hudfletting, landsforvisning eller henrettelse. Både
Holberg og Ibsen levde i en tid med krav om å bøye seg inn under
landets vedtatte normer. Holberg var programforpliktet til å hylle
oldenborgerætten og eneveldet som historiker; Ibsen til å delta i
nasjonsbyggingen som dikter. Men det finnes måter å unndra seg sensur og
konsensus på. Denne boken viser hvordan to av Danmark og Norges største
diktere lurte alle i landet (Forlagets omtale)