Mark Cousins har her begått et eksentrisk stykke doku-essay hvor han gjør et impresjonistisk portrett av sin hjemby Belfast. Med Helena Bereen som spiller en kongelig personifisering av stedets ånd. Hun er liksom Belfast da det er hennes navn og hun er en av fortellerstemmene. Til å akkompagnere seg har hun en «fetter» som er den andre fortellerstemmen og sammen beveger disse seg rundt til forskjellige steder i Belfast. Det poetiske ligger i selve de visuelle bildene som ledsages av Helenas og «fetterens» fortellerstemmer samt at det også spilles musikk til. I filmen får en også møte et rikt persongalleri og jeg synes det er en flott film selv om også motsetningene mellom folk historisk sett blir tatt opp.

Man kan si at dette er en slags Belfast-symfoni.

Et flott stykke filmkunst.