Fortelleren i denne romanen er en bibliotekar som har skrevet nådeløse dagbøker i 22 år. Han er også en obskur novelleforfatter. Nå bestemmer han seg for å finpusse de mest poetiske partiene fra dagbøkene og utgi en liten prosa-perle. Men redaktøren vil noe annet: Hvorfor ikke utgi alle dagbøkene, usensurert? Koste hva det koste vil?