7. februar 1888 ble historiens første femmil arrangert. På startstreken på Majorstua sto 17 løpere i ei tid der enkelte røkte pipe for å utvide lun­ gene. Vinneren, Torjus Hem mestveit, innkasserte en gullpremie til en verdi av 400 kroner.

Storheter som Thorleif Haug, Veikko Hakulinen, Thomas Wassberg og Petter Northug jr. hører naturlig hjemme i femmilas historie. Men vel så mye handler femmila om sliterne fra landsbygda, de som til daglig svingte øksa i dype skoger. Der andre så dypsnø og uframkommelighet, så de et levebrød, der de sleit seg flere mil fram og tilbake til renn, med håp om å vinne solide premier.

For å vinne krevdes langt mer enn spreke utøvere. Utstyr og teknikk varierte. Svenskene sverget til tre meter lange ski, finnene til løse bindinger, nordmenn trivdes best i kupert terreng. Og mens noen puttet sild på innerlomma, klar til å smøres utover skiene om de skulle begynne å glippe, valgte andre å bruke revefett, koteletter og honning.

Femmila er kvaeluktende kulturhistorie, og med sprudlende fortellerglede trekker Thor Gotaas de lange linjene om skispor­ tens manndomsprøve helt frem til i dag.