Et lik oppdages i Fatburen, en forurenset innsjø, hvor Stockholms søppel tømmes. Liket er uten armer, ben, øyne og tunge.

Den lungesyke advokaten Cecil Winge blir satt til å oppklare saken – en mann som selv ser døden i øynene pga sin sykdom. Sammen med krigsinvaliden Cardell, blir vi med på en reise inn i Stockholms underverden, med møkk og elendighet, fyll og urettferdighet. Opptakten til fortellingen er mørk og morbid, men gjennom fortellingen og oppklaringen, som viser oss en skremmende ondskap og fortvilelse, får vi også innblikk i håp, kjærlighet og livslyst/livsvilje.

Dette er en fortelling som vokser. Via fire stemmer innvies vi i et Stockholm anno 1793 og får et tidsbilde uten sidestykke. Du «tråkker» i møkk og kjenner lusene krype. Og ikke minst, her tegnes karakterene med stor innlevelse.  Dette er dystert – det er mørkt – og sjeldent godt skrevet. For en debut! Kanskje like mye en historisk roman som en krim?