Romanen følger Rant 1 (2017). En desillusjonert og oppmerksom jeg-forteller analyserer seg selv og omverdenen. I Rant 2 forsøker jeg-fortelleren å isolere seg fra omgivelsene for å komme frem til en innsikt. «Jeg ligger her på gulvet med en pute under brystet, og planen var reise innover, men jeg slipper ikke inn, og jeg vet ikke engang hvorfor jeg skal reise, eller hvor jeg er på vei. Jeg har alltid lett etter en vei ut eller en vei inn eller en vei hjem, vekk fra der jeg alltid er, men jeg vet ikke om det finnes noe vekk, jeg vet ikke om det finnes noe utenfor, jeg vet ikke om det finnes noe hjem og jeg tviler også på at det finnes et univers der inne.» Jon Refsdal Moe har virket som kritiker og teatersjef ved Black Box teater. Han har en doktorgrad i Teatervitenskap.