Katrine Lie er en vital og rappkjefta eldre dame. Hun kjører elektrisk scooter, danser på plenen foran eldresenteret og er et forbilde for de andre på senteret. Innenfor leilighetens fire vegger er hun annerledes. Der føler hun alderdommens forbannelse og det fysiske forfallet. For å få tiden til å gå snakker hun med sønnene på telefon og rydder i gamle saker. Fortiden blir gjenopplivet gjennom gamle fotografier, brev og postkort. Disse blir også gjenstand for selvransakelse og etterpåklokskap. Viktige deler av norgeshistorien blir også flettet sammen med hennes personlige beretning.