Kristiania preges av økonomisk krakk og nød. Mange er arbeidsledige, tuberkulose herjer og barnedødeligheten er stor. Såkalte uekte barn er ekstra utsatt, og flere av dem overlates til pleiemødre som kunne tjene gode penger på jobben.  

Anna er den eneste i søskenflokken som vokser opp på en velstående gård. Foreldrene dør tidlig, Anna selger gården og flytter til Kristiania. Der treffer hun en kjekk student som blir far til hennes to barn, men han forlater dem. Pengene hennes forsvinner raskt. Som mange andre kvinner får hun arbeid på Hjula Spinneri. Anne blir skadet i en arbeidsulykke og mister jobben. Det ene barnet hennes dør og hun sender det andre bort. Hun får arbeid som hushjelp hos en grosserer. Han går konkurs, og hun må lete etter arbeid igjen.

Anna treffer Pauline, som hun jobbet sammen med på Hjula. Nøden fører til at de blir pleiemødre for uønskete barn. Først ett, deretter flere. Boforhold, hygiene eller ernæring er elendig. Veggene er tynne og naboene må ikke få vite hva de holder på med. De små kan ikke gråte, så da benytter de ulike metoder for å roe ned barna. Noe som får konsekvenser.  

Anna beskrives som et helt vanlig menneske som lever i en vanskelig tid. Hun kunne vært hvem som helst av oss. Man får assosiasjoner til Oskar Braatens skuespill «Ungen» (1911), som også utspiller seg i arbeiderstrøkene langs Akerselva.