Magnus og Eva er frivillig barnløse. De har nytt godt av barnløsheten ved at de har hatt frihet til å gjøre hva de vil. De har dyrket sine interesser, sine kunstnerkarrierer og hverandre. Da Magnus får en uventet henvendelse, blir han tvunget til å spørre seg hvor god barnløsheten egentlig har vært. Romanen handler om å se sin egen alder i hvitøyet, om foreldrefølelse og om klatring.