Det var engang en fattig husmann som hadde stua full av barn og ikke stort å gi dem, verken av mat eller klær. Vakre var de alle, men den vakreste var den yngste datteren. Og en kveld banket en stor kvitbjørn på døra og ba om å få henne mot å gjøre faren likså rik som han nå var fattig. Bjørnen kom tilbake en annen kveld. Jenta satte seg opp på ryggen, og så bar det av sted.