Erlendur får en ny gåte å nøste opp i da det blir oppdaget at en søt liten jente i et barneselskap sitter på gulvet og tygger på en menneskeknokkel. Knokkelen stammer fra et byggefelt i nærheten der ungene pleier å leke. Man finner et gammelt skjelett, og alt tyder på at det skjedde en kriminell handling her for omkring femti år siden. Erlendur begynner systematisk å grave frem informasjon om de som bodde i dette området femti år tidligere. Fra gammelt av lå det sommerhus her ute, nå har Reykjaviks byggefelt spredt seg helt hit. Det viser seg at det har bodd en mann her hvis kone forsvant sporløst under krigen. Nesten alle som kunne hatt noe å fortelle om saken er døde, men det fortelles om en grønnkledd kvinne som ofte er å se i området. Erlendur tar opp jakten på kvinnen og langsomt tegnes et bilde av en ung kvinne i et ulykkelig ekteskap, en handikappet jente og en fordrukken og følelseskald mann. Av en familie som levde langt under fattigdomsgrensen og i konstant redsel. Og av en ung amerikansk soldat som ikke ville se på ondskap og urettferdighet uten å ta affære. Indridason holder på spenningen helt til siste slutt, men Erlendur gir seg ikke før graven har røpet sin hemmelighet.