Bellapalma var en fredelig italiensk fiskerlandsby. I denne romanen fro 1958 skildrer Jens Bjørneboe hvordan turismen med bl.a. dampskip og jernbane truer med å oppløse de sosiale mønstrene i det lille samfunnet. Fiskerne gjør et fortvilet forsøk på å snu utviklingen. Det gjelder deres eget næringsgrunnlag. Fisket er i ferd med å forsvinne. Med ironi beskriver forfatteren en konflikt som er blitt betydelig dramtisert etter at romanen ble publisert første gang: Lokalbefolkningens situasjon i krysningspunktet mellom det gamle samfunnet og den nye tidens tiltrekning idet turismen gjør sitt inntog.