Ian McEwan debuterte i 1975 med novellesamlingen Første kjærlighet, siste olje (First Love, Last Rites), og regnes som en av Vestens aller største nålevende forfattere. Romanene hans ter seg ofte som kammerspill, og forfatteren leker ofte med etiske dilemmaer og eksistensielle spørsmål, gjerne ikledd det burleske og groteske. Som forfatter er han en kameleon som evner å tre inn i stadig nye omgivelser, og med titler som Ved Chesil Beach, Om Forlatelse og sist Nøtteskall, en kreativ og moderne omskriving av Shakespeares Hamlet, sett fra et fosters synsvinkel, viser han en forkjærlighet for nye miljøer, og ikke minst en stor evne til lek. Å tre inn i en bok av Ian McEwan er å aldri vite hva som venter bak neste dør. De åtte novellene i Første kjærlighet, siste olje, skrevet av den da 27 år gamle McEwan, kaster et ekko inn i det videre forfatterskapet hans. Romanene er spisset, kanskje mer modne nå, men Første kjærlighet, siste olje er, slik anmelderne i 1975 gjenkjente den som, en brilliant debut av en svært lovende forfatter.