Mamma var deprimert og gråt mer eller mindre hele tiden. Hun fikk folk til å gråte. Hun får fremdeles folk til å gråte, selv om hun ikke lever engang. Av og til når pappa står i dusjen, hører jeg at han gråter. Jeg tror han tror at jeg ikke kan høre det. Men det kan jeg. Derfor skal jeg aldri gråte. Aldri. Og jeg skal ikke få folk til å gråte. Jeg skal få folk til å le. Det er min oppgave her i livet!

Sasha er 12 år. 12 er også atomnummeret for magnesium. Mammaen til Sasha pleide å si at noen mennesker har funny bones. De er liksom morsomme hele veien inn til skjelettet. Og så finnes det dem som kan lære seg å bli morsomme, om de øver.

Sasha har en plan: Hun skal bli en ekte comedy queen! Og hun planlegger å øve til hvert eneste halvtriste bein i kroppen er morsomt. Om hun bare lykkes med å få folk til å le, så forsvinner kanskje det andre. Det som ligger bak øynene og brenner og truer med å trille nedover kinnene i form av tårer.