Silja forstår at Carl Oskar har en sønn. Hun blir fra seg av sjalusi og frykter at han fremdeles har følelser for taterkvinnen. Herr Olafsen viser tegn til bedring, men hvordan vil han reagere når han oppdager hvem som hjelper til i slåtten? Og hva er årsaken til at onkel Kolbjørn kommer på visitt? På saga er heller ikke alt som det skal, og da Silja får vite at Asbjørn Moen har ansatt en ny mann, ender det i munnhuggeri. «De skremmer vekk arbeiderne her. Og det gjør De uten engang å åpne munnen. Det er nok å kaste et blikk på Dem. Jeg har arbeidet her i snart tjuefem år, og nå skal jeg la meg styre av et kvinnfolk? Det finner jeg meg ikke i, og flere vil følge meg. De er et fjols, frøken Olafsen. Og en løgner.»