I forordet sier Harald Gaski at det kanskje er den magiske kraften fra Solens datter som lokker og drar leseren inn i boka, til joiken, til teksten. Som leser merker en i alle fall denne dragningen, suget innover, spenningen i hvem en til slutt møter etter å ha vandret boksidenes vidder helt til ordene - til hilsenen: God dag, venn.