Det streifer en ulveflokk rundt gården til Eilert Larsson ved Fallsjøen. Ingen tør forlate tunet uten våpen i hånd, ingen andre enn den kloke konen Marie. Jøran kom springende inn. «Nå er ulvene ved skogbrynet igjen. Kom, Maja. Dette må du se,» sa han oppglødd. Med hjertet hamrende i brystet fulgte Maja etter ham. «Se der!» sa Jøran da de sto på trammen. Maja så bort dit han pekte. Der gikk Marie opp bakken. Foran henne sto ulvene, men Marie enset dem ikke. Hun gikk rett mot dem!