Årene uten Karolius har tæret på Stina. Hun har kun levd for håpet om å finne den savnede sønnen igjen. Plutselig skjer det, men blir det som Stina har drømt om? «Karolius. Min lille gutt. Tenk at jeg skulle få se deg igjen. Jeg kan ikke tro det! Det er for godt til å være sant, men det er deg! Så mange år ... Så utrolig mange år ...» Hjertet flommet over av glede. Det er deg. Min gutt. Min sønn.