Det er lange historiske linjer som trekkes i boka.  Et sommerhus er bokas sentrum. Det ligger ved et naturskjønt vann i nærheten av Berlin. Familier flytter inn og ut av huset. Noen forlater det frivillig. De flest blir tvunget til å dra. Forrige århundrets historie med krig og vekslende politiske regimer danner rammen om beboernes liv. Meissenerporselen og sølvtøy blir senket i sjøen og gravd ned i hagen. Snart blir det vel bedre tider? Beboerne ser på huset som et stabilt punkt i livet. Et eldre par planter et piletre på  bredden av vannet sammen med sitt barnebarn. «Når pilen har blitt stor og kiler fisken med håret, vil du fortsatt kom hit…»  sier de til småjenta. Jenta får aldri oppleve at pilen blir stor. Hennes liv avsluttet lenge før hun blir voksen.

Gjennom alle samfunnsendringer gjør gartneren sitt årlige arbeid med hagestell, birøkt og vedlikehold av huset. Hans arbeid går som et refreng gjennom boka.

«Hjemsøkelse» handler om tyske erfaringer gjennom forrige århundre, men også om mye mer. Den viser hvor flyktig ting er. Den illustrerer hvor kort og ubetydelig et menneskeliv er. Boka stiller spørsmål ved hva som er et hjem og et hjemsted. Språket i boka er poetisk. Enkelte setninger gjentas gang på gang. Etter hvert som historien skrider fram, åpner gjentakelsene for stadig større forståelse.

Jenny Erpenbeck er tysk forfatter, regissør og dramatiker. Hun ble født i Øst-Berlin i 1967. Hun er en av de mest spennende forfatterne som er oversatt til norsk de siste årene. «Hjemsøkelse» er hennes tredje tittel i norsk oversettelse.