Sløve hester – det er MI5-agenter som har begått utilgivelige tjenestefeil eller rett og slett tabbet seg ut, enten ved å glemme igjen en minnepinne med strengt hemmelig informasjon på toget, slitt med store alkoholproblemer eller som vår helt River Cartwright, rotet til en aksjon på Kings Cross-stasjonen hvor en selvmordbomber lyktes fordi River blandet beskrivelsen hvit t-skjorte under blå skjorte og pågrep den uskyldige studenten med blå t-skjorte under hvit skjorte. Resultat var 19 omkomne, og en plass hos de sløve hestene.

De sløve hestene ledes av den usympatiske Jackson Lamb, som bryr seg like lite om sine ansatte som seg selv. Dette er et sted hvor få blir værende lenge – arbeidsoppgavene er ulidelig kjedelige og kollegene hater hverandre.

Så kidnappes en ung mann. Hele landet følger med på de direktesendte sendingene fra gisseltakerene. Budskapet er enkelt – innen 48 timer vil gutten bli halshogget.

Plutselig er våre sløve hester involvert i denne saken, uten at noen skjønner helt hvordan eller hvorfor. Men et form for felles mål gjør noe med gjengen,  som sakte med sikkert begynner å samarbeide med hverandre – for det viser seg at de alle har en felles fiende (ikke bare hverandre)

Dette er meget godt håndverk. Det gjelder å holde tunga rett i munnen når man leser, for her hoppes det raskt fra den ene personen og dialogen til den andre. Det er mye gruff og hemmeligheter. Det er et persongalleri med mange lag, som vi gradvis blir mer og mer kjent med og faktisk også litt sjarmert av.

Dette er den første boken i en serie på tre, som også skal filmatiseres med selveste Gary Oldman (kjent som bla Churchill i The Darkest Hour)

De sløve hestene har startet sitt løp, og jeg gleder meg til å følge dem videre.