Ødemark er den andre boken fra Stina Jackson. Fjorårets debut, Sølvveien, var svært spennende lesing – en bok hun fortjent ble tildelt Glassnøkkelen for (beste nordiske krim). Årets bok, Ødemark, er minst like god. Dette er ingen oppfølger til fjorårets bok, men rammene er like. Vi er langt nord i de svenske skoger, hvor husene er spredt og mange bygninger står tomme og forfalne. Vi møter en ung jente som haiker med fremmede menn i håp om å komme seg vekk fra bygda, men hver gang kommer faren kjørende i den gamle volvoen, plukker henne opp, og tar henne med hjem til gården deres Ødemark. Gården er forfallen den også, på tross av at faren er en av områdets rikeste menn, etter diverse skogsoppkjøp hvor han har tatt i bruk metoder som har gjort ham til en forhatt mann i bygda. Han stoler ikke på noen og har full kontroll på datteren.
Vi møter denne lille familien igjen noen år senere. De er nå tre. Datteren Liv har fått en sønn som er 16 år – faren er det ingen som vet hvem er. Liv er nå en voksen kvinne, men farens kontroll er minst like sterk – hun blir kjørt til og fra jobbe på en bensinstasjon av faren, og hun må snike seg ut om natten for å møte elskeren sin.

Farens store rikdom er fristende for mange, og når to unge brødre som er et stykke ut på skråplanet, planlegger et innbrudd på Ødemark, går alt galt. Livs far blir skutt og drept og vi blir med på en vond og vanskelig oppklaring.

Dette er en bok som er mer enn en krim. Jackson er dyktig på både naturskildringer og menneskene hun skriver om. Det er en fortelling som greier å gå i dybden på menneskene hun skildrer – hva er det med relasjonene mellom Liv og faren – hvorfor var det så vanskelig å reise? Her er det myr og mygg, granbar og bållukt. Dette er ikke en typisk actionfortelling, men den har et driv som gjør den vanskelig å legge fra seg