Barnløshet, skilsmisser, nye partnere, timer hos psykoanalytikeren og døende foreldre. De har ikke materielle problemer, hovedpersonene til Judith Hermann, men det feiler dem ganske mye likevel. Hermann gir oss små glimt av liv i novellene sine, der hun nærmest sniker seg inn og ut av fortellingene på en slik måte at leseren lodder dybden og føler spennet i livene vi får et innblikk i. Hun er en mester i å mane fram hele livshistorier mellom linjene, i det som ikke blir sagt, og i tausheten som gjerne er med å definere nære relasjoner.