Årets Oscar nominasjoner og prisutdelinger bærer preg av Covid 19 pandemien. Ikke bare var man nødt til å flytte prisutdelingen fra februar til slutten av april (25.april), men vi ser at veldig mange av de nominerte filmene er produsert av og for filmstrømmingskanaler, siden kinoer har vært stengt gjennom store deler av fjoråret i store deler av verden. Selv om noen filmanmeldere påstår at kvaliteten er overraskende høy blant de nominerte, er det likevel noen filmer som skiller seg ut – f.eks. den rumenske dokumentaren 'Collective', produsert i 2019 men som hadde premiere i februar 2020. Filmen, som tar opp flere viktige og aktuelle temaer (f.eks. helsevesen og politikk) er nominert for både beste dokumentar og beste fremmedspråklige film (dvs. ikke engelsk), noe som ikke skjer så ofte. Siden min Oscarfavoritt for fjorårets beste ikke engelske film ikke er tilgjengelig på dvd/bluray/strømmetjenestene i Norge per d.d. (filmen «Quo vadis, Aida?» ser ut å komme på norske kinoer i september 2021), er filmen ‘Collective’ en sterk nr. 2  –  man skal lete lenge for å se et like overbevisende stykke arbeid i journalistikk og dokumentarfilmproduksjon som i 'Collective'.

I slutten av oktober i 2015 oppstår det brann i nattklubben Colectiv i Bucuresti. 27 mennesker mister livet og 180 blir skadet. I ukene etter brannen begynner de skadede som var innlagte på sykehus, flere av dem med tilsynelatende ikke livsfarlige skader, å dø som fluer. Ingen skjønner hvorfor inntil journalister fra en avisredaksjon viser interesse for saken. Dokumentarfilm-teamet bak filmen 'Collective' med regissøren Alexander Nanau følger arbeidet til journalister i Gazeta sporturilor, i utgangspunktet en sportsrelatert avis, og det de oppdager er mye større og mer skandaløs enn noen av dem forventet. Med unntak av siste 15-20 minutter, som er litt for ensidige og politiske, er filmen ‘Collective’ en av de sterkeste dokumentarfilmopplevelsene jeg har hatt i de siste årene og burde vært pensum for alle som ønsker å jobbe (eller allerede jobber) med dokumentarfilm og journalistikk. For her er det mye å lære om faget, særlig i land som har til vane å skryte av sine demokratiske verdier, men hvor denne type samfunnskritiske filmer er en kronisk mangelvare. Det er deilig å se at Romania som fra før har noen av de mest spennende og kreative spillefilmskapere i Europa (f.eks. Cristi Puiu, Christian Mungiu, Corneliu Porumboiu), også har regissører som med sine dokumentarfilmer tør å ta opp selv de vanskeligste temaene og utfordre makthavere i landet, både politiske og økonomiske. 

OBS! Filmen er tilgjenglig kun på dvd med engelske undertekster