Det jeg er sikker på, er at jeg ville ha skrevet, hvor som helst, på hvilket som helst språk.

Analfabeten består av elleve små fortellinger som til sammen danner Agota Kristofs selvbiografi. Hun skriver om oppveksten i Ungarn, den smertefulle atskillelsen fra broren, flukten til Sveits og om å måtte lære seg å skrive på et fremmed språk. Det er en intens historie om en kvinne som opplevde noen av 1900-tallets mest dramatiske begivenheter på kroppen, og som hadde uvanlig sterke følelser for ord.

Med etterord av Simon Stranger.