Vi befinner oss et stykke inn i fremtiden. Moren til Henny sender henne fra storbyen til en liten øy ytterst i havgapet. Henny har vært involvert i uroligheter som protest mot at det ikke blir gjort nok med klimakrisen, en krise som er veldig reell i denne boken. På den lille øya blir hun møtt med lover og regler hun aldri har opplevd før. Lover som skal sørge for at øya rett og slett ikke synker i havet. Alle må veies hver uke, sukker er helt forbudt og på skolen har de kun et fag; overlevelseskunnskap. Og etter skolegangen får ungdom tildelt jobber de skal ha for resten av livet, uten å kunne velge selv. Henny synes først det er bra at noen endelig gjør noe for å redde verden. Men etter hvert som kravene blir stadig mer merkelige begynner hun å mistenke at ikke alt er som det ser ut som. For har de som bestemmer på øya virkelig greie på hva de driver med?