Ung jente – eldre mann. Ujevn maktbalanse og livserfaring. Vi har fått flere slike historier de siste årene, men det er alltid plass til en til når den kan bringe noe nytt til problematikken.  Og det gjør Linn Ullmann i "Jente, 1983".

Ullmann har ikke lagt skjul på at romanen er basert på egne erfaringer, og i tillegg til å fortelle historien om en surrete jentunge som roter rundt i Paris uten å huske adressen til hotellet sitt, reflekterer hun mye rundt sine egne minner og hvordan årene og livserfaringen har farget og endret disse. For hva var det egentlig som skjedde? Og hvor farlig var det egentlig?

Nesten førti år senere er historien stadig levende i henne, og det er kanskje svar godt nok, men noe av det fine med Ullmanns roman, er at den bringer nyanser inn i fortellingen. Jeg synes dette er det beste hun har skrevet til nå.