I denne underholdende romanen møter vi en hovedperson som er et lynende intelligent forskningstalent og kjemiker. Problemet er bare at vitenskapskvinnen Elizabeth Zott er nettopp det; en kvinne i 1960-tallets mannsdominerte verden. På den tiden var forskningsresultater og avansering i gradene forbeholdt menn, og likelønn var ikke en gang et begrep. Seksuell trakassering var helt vanlig, og noe som bare skulle godtas og ikke snakkes om. Elizabeth må hele tiden kjempe mot strømmen, både for å få den utdannelsen hun fortjener og for å bli tatt seriøst. Men hun nekter å akseptere kjønnsrollenormene og begrensningene de setter for henne. Til tross for all motstanden oppnår hun solide faglige resultater. Helt til uforutsette omstendigheter i livet hennes gjør at hun må tenke nytt.

Tilfeldighetene gjør at hun ender opp på TV med et matlagingsprogram for husmødre. Også denne jobben går hun fullt og helt inn for. Hun nekter å lese de sukkersøte og pludrende replikkene hun blir gitt, men bruker heller faguttrykk og forklarer prosessene grundig. Hun tar sitt publikum på alvor og lærer dem ikke bare å lage fantastisk mat, men også kjemien bak matlagingen og hvorfor maten blir vellykket. Samtidig demonstrerer hun en væremåte som er ganske fremmed for de hjemmeværende husmødrene. Publikum forbløffes og inspireres, også utenfor kjøkkenet.

Dette er kvinnekamp i praksis, kjempet fra en av de få arenaene kvinner hadde på den tiden; fra kjøkkenet. Og Elizabeths signaturreplikk på slutten av hvert program er: «Barn, dekk bordet. Mor trenger en stund for seg selv».