Dette er en historie om sangens og kulturens betydning for et folle i krise. Om illegale og forbudte sanger under annen verdenskrig, skrevet av fanger, motstandsfolk, norske kvinner og menn i hus og hytter. Det handler om hverdagsliv, harselas og galgenhumor i et okkupert Norge, om å sno seg unna sensurmyndighetene, om gutta på skauens og Milorgs kampsanger, om folkelige nidviser og om musikk- og revylivet under krigen, om sang bak piggtråden i både i fangeleire og konsentrasjonsleire, om samhold og nød, om de dødsdømtes sanger og sanger som aldri ble sunget, men mest av alt om sangen som selvoppholdelsesdrift for å overleve under de verste forhold i et okkupert Norge.