Fra unionsvennenes leir løfter frem det miljøet og de aktørene som betraktet unionen med Sverige som et udelt gode - de som så å si tapte i 1905.

Gjennom det meste av unionstiden fylte personer tilknyttet Sibberns-lekten sentrale posisjoner i regjeringsapparatet. Unionskongene følte seg trygge på deres lojalitet, og man snakket om Sibbern-familien som et eget dynasti. Fredrik Due, norsk statsminister i Stockholm 1841-58, var gift med den musikalske og omsvermede Alethe Sibbern, som ble en førende skikkelse i Stockholms sosietetsliv. Dues etterfølger som statsminister var Alethes bror Georg Sibbern, denne bokens hovedperson. Han satt i posten gjennom hele 1860-tallet, som regnes som unionens glanstid. Georg Sibbern ble i sin tur etterfulgt som statsminister av Otto Richard Kierulf, svoger av Georgs bror Carl.

I kraft av sine posisjoner stod representanter for Sibbern-slekten i tett kontakt med tidens ledende skikkelser innen statsstyre og kulturliv. Hvordan var det private, indre liv i disse kretsene? Hvilke kulturelle krav ble stilt for å kunne ferdes i et slikt miljø? Hva tok norske embetsmenn og deres familier med seg hjem fra Sverige?