Portrett av en ukjent er et mektig verk fra en forfatter som i likhet med store modernister fra begynnelsen av det 20. århundre, for eksempel James Joyce, Virginia Woolf og Marcel Proust, bidro til å forandre og fornye romansjangeren. Teksten er dessuten en pionerbok, da den er den første nyromanen som ble utgitt, før begrepet - som dominerte den franske litteraturdebatten utover 1950- og 60-tallet - i det hele tatt eksisterte. Nathalie Sarraute viser her en brennende interesse for menneskets indre liv. Hun tar opp arven etter den psykologiske romanen, men forfiner iakttakelsen til å kunne registrere sinnets minste rørelser gjennom en form for mikroskopisk psykologi som hun kaller «tropismer». Portrett av en ukjent består av en rekke scener, løst sammenknyttet i en fortelling. Fortelleren av romanen er en form for «tropismedetektiv»: Han prøver å trenge inn til og blottlegge tropismenes dramatikk i mellommenneskelige forhold. Fokuset hans er rettet mot forholdet mellom en gammel far og hans godt voksne datter som bor i fortellerens nabolag i Paris.