1. norske utgave Oslo : Gyldendal norsk forlag 1947, oversatt av Veslemøy Thurmann-Moe. Året er 2000 og vi befinner oss i Verdensstaten, et land som befinner seg i en permanent krig, og som er preget av hjernevasking, propaganda og angiveri. Gjennom øynene til vitenskapsmannen Leo Kall, oppfinneren av sannhetsserumet Kallocain, får vi innblikk i et totalitært samfunn som er bygget på overvåking og mistenksomhet, der individets frihet er blitt ofret for fellesskapets beste. Kallocain er middelet som skal fullbyrde statens kontrollsystem ved å nekte selv tankens privatliv, og er det siste steget mot forvandlingen av mennesket til en «lykkelig, sunn celle i Statens organisme». Kallocain er en skremmende fremtidsvisjon om et politidrevet og militarisert samfunn, men den viser også en tro på menneskets evne til å løsrive seg. Karin Boyes roman ble opprinnelig utgitt i 1940 og kan nevnes ved siden av George Orwells 1984, Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden og Ray Bradburys Fahrenheit 451, som alle er dystopiske romaner om totalitære samfunn med koblinger til den politiske utviklingen like før og etter andre verdenskrig.