Den fjerde romanen i den såkalte Gilead-suiten av Marilynne Robinson heter Jack, som også er navnet på den kanskje mest foruroligende skikkelsen i forfatterens fiksjonsunivers. En arbeidsløs drukkenbolt, en boms, en løgner og småkjeltring som også selv blir løyet til, banket opp, utskjelt og utnyttet. Sønnen til pastor Robert Boughton - som vi har møtt i alle de tre første Gilead-bøkene - erklærer gjentatte ganger at han har som mål å bli god , men også i det mislykkes han stadig, noe som bare styrker hans selvforakt. I Jacks tilfelle er det ikke fedrenes synder som hjemsøker det villfarne barnet, men deres dyder - prestesønnen er like bevandret i Skriften som han er i storbyens smug og drikkebuler. Så griper kjærligheten vilkårlig inn: På gaten ser Jack en kvinne som overraskes av regnet, og han tilbyr henne paraplyen sin. De begynner å snakke, og hun inviterer ham inn på en kopp te. Della er lærerinne og datter av en metodist-biskop, på alle vis en respektabel kvinne. Men hun er også farget. I 1940-årenes St. Louis i Missouri blir forhold på tvers av raser ikke bare rynket på nesen av, de kvalifiserer til fengselsstraff. Derfor utgjør Jack en fare for Della, simpelthen fordi han er hvit. Hun risikerer å miste både jobben og familiens støtte. Handlingen i Jack foregriper de øvrige bøkene med ti år, og de som leser dem i kronologisk rekkefølge vil derfor vite at dette kommer ikke til å ende godt.