Tingenes musikk er resultatet av timevis med samtaler mellom Leif Bull og Lars Saabye Christensen på diverse hyggelige hoteller i Oslo og Viken, i anledning Saabyes forestående søttiårsdag. Over tallrike kaffekopper har Bull og Saabye snakket om oppvekst og ungdomstid, om Oslos motkulturelle miljø på søttitallet og dragningen mot det borgerlige A4-livet, om dødsangst og tid, om før og nå, om billedkunst og lys, om poesi og popmusikk, om å legge vekk mobiltelefonen og se seg rundt, om religion og dårlig samvittighet, om høflighet og jazz, om litterære priser og dårlige anmeldelser, om sykehus og hoteller, om å bli eldre. Samtalene står sentralt, men de fungerer også som springbrett for essayistiske, litteraturkritiske og personlige betraktninger rundt Saabyes forfatterskap. Å skrive bok om en såpass erindrende forfatter som Saabye, en forfatter som i tillegg spilte en avgjørende rolle i å vekke Leif Bulls litteraturinteresse som barn, har utløst et skred av minner fra tiden han som fersk litteraturstudent på slutten av nittitallet selv bodde på Skillebekk og Fagerborg. Både geografisk og ellers var dette en tid som tangerte det saabyeske på flere punkter: snublende, famlende, urolig, fin.