Dit kompasset peker består av ti noveller. I fortellingene undersøker fribyforfatter Sanaa Aoun kjønnsroller og kunstnerroller mot en kosmopolitisk bakgrunn herjet av krig. Det er sterk kost, men ofte like mye på grunn av det som ikke blir sagt, som det som blir sagt. Aouns forfatterskap preges av sansen for det absurde og uventede, den stadige tøyingen av grensen mellom fantasi og virkelighet. I sentrum av historiene står forskjellige kvinner, men også livløse gjenstander som fyller så mye plass at de utvikler seg til levende, fullformede karakterer. Syria har ikke alltid vært det landet vi forbinder det med nå, et land dypt merket av krig. Det er dermed heller ikke bare dette landet som skildres i Aouns noveller. Konsekvensene av krig runger riktignok som ekko gjennom hele boken.