Den 30. november 1943 slo okkupantene til mot Universitetet i Oslo. Alle mannlige studenter skulle arresteres. 644 av dem ble deportert til Tyskland for å «omskoleres» med tvang, noen i en SS-leir i Alsace, andre først i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Begge gruppene måtte mobilisere alt de hadde av oppfinnsomhet, akademiske verdier og kunnskaper for å motstå presset, tross trusler om dødsstraff, sultemarsjer og stadige bombardementer. Blant studentene var Elsa Kvammes far. Her går hun inn i hans og noen av medstudentenes dagbøker, med skildringer av reisen inn i rasestatens mørke og hvordan fangene brukte demokratisk organisering, humor og allsang for å motstå splittelse og depresjon i møtet med et Nazi-Tyskland på sammenbruddets rand. Ikke alle kom levende hjem. For noen var krigen heller ikke over da freden kom.