De besatte (ordrett: "Djevlene") ble skrevet i 1870-1872 og var tenkt som et kampskrift mot den revolusjonære bevegelse i Russland. Utgangspunktet var et grufullt mord som like før var blitt begått av en revolusjonær fanatiker. For Dostojevskij ble mordet et nytt bevis på at det som ledet de revolusjonære ikke var ønsket om fredelige reformer, men ganske enkelt vilje til makt. I mange år hadde han kjempet mot nihilismens sykdom, og nå hadde gudløsheten på ny ført til personlighetens forfall, til mord og forbrytelse. Med pisken i hånden ville han skrive en politisk roman om "det største og viktigste problem i vår tid", om menneskets forsøk på å klare seg uten Gud. "La bare nihilistene og europeistene hyle opp om at jeg er reaksjonær! Pokker ta dem, nå skal jeg grundig si fra om alt - til siste ord." Men det som fra først av var tenkt som en pamflett, ble etter hvert til et rikt kunstverk med skarpt tegnede personer. Fremst blant dem står den gåtefulle Nikolaj Stavrogin, som i sitt hovmot har kvalt samvittighetens stemme og er havnet i et land hinsides godt og ondt.