«Mange har skrevet om alderdommen, men få av dem er over åtti. Vanligvis er de omtrent seksti. Da skriver man ikke helt fra innsiden, men forestiller seg snarere hvordan det er å bli eldre. Er man åtti eller mer, er man rutinert pensjonist. Det betyr imidlertid ikke at man vet hvordan alle andre har det. Det jeg kan gjøre, er å levere et personlig vitnesbyrd om hvordan det er å bli gammel. Formen jeg har valgt er essayet, med sin uregjerlige frihet, sine raske kast, øyeblikksbilder, korte resonnement, refleksjoner. Kanskje det finnes noe overskuelig i selve uoverskueligheten.»