Edvard Grieg og Frants Beyer
- et bemerkelsesverdig vennskap

Jeg giver sjelden mit Venskab bort. De har det totalt, det er mitt sidste ord!
Skriv nu snart, og lad oss så kaste bort alt Unødvendigt.
Det bliver altså fra nu

Din hengivne Ven
Edvard Grieg

Slik avslutter Grieg sitt første brev til Frants Beyer. De to møttes i Kristiania i begynnelsen av 1870-årene.
Beyer var da en ukjent jusstudent fra Bergen. Senere ble han en aktet dispasjør og ligningssjef i hjembyen. Han var dessuten en fremragende amatørpianist og komponerte en rekke sanger. Men mest av alt: han var en trofast og helt igjennom uegennyttig venn - et menneske som Grieg følte seg sikker på, og som han derfor i full fortrolighet våget å utlevere seg til.

Griegs brevveksling med Beyer er en av de vakreste og mest dyptloddende i norsk kulturhistorie, et dokumentarstoff av uvurderlig verdi og på mange måter en selvbiografi i brevs form. Aldri ellers har Grieg åpnet seg slik som her. Leserne får nærmest et totalbilde av ham - i gode og onde dager, i selvoppofrelse og medlidenhet, de mest høystemte gledesutbrudd og i den dypeste fortvilelse.

Grieg er en fremragende stilist som det er en nytelse å følge. Han skriver ledig og elegant, ofte med snert, men aldri med en ondsinnet baktanke. Mennesker han møtte, tar han ofte på kornet.

Boken omfatter alle oppbevarte brev fra Grieg til Beyer, i alt 230. Samlingen er gjengitt i kronologisk rekkefølge, og foran hver årsangivelse er det gitt en kortfattet oversikt over begivenheter i Griegs liv i dette året.