Etter 25 år i utlendighet vender David hjem til Molde. Han kommer tilbake for å treffe sin beste venn fra gymnasårene, den tidligere musikeren Johan Ferdinand, som i sin tid fremsto som bråbegavet saksofonist og organist. Den tredje i den nære vennekretsen var Marianne, som blåste av alle småbykonvensjoner. Hun ble etterhvert Johan Ferdinands kjæreste, men innledet et kortvarig forhold til David da Johan Ferdinand ofret henne på kunstens alter. Det åpnet seg en ny verden for den dypt ensomme David da han ble kjemt med dem. Men i det gode og fruktbare vennskapet de utviklet, lå kimen til deres selv-ødeleggelse. Dertil ruget en mørk slektsskygge over David som hadde ambisjoner om å bli forfatter. Fortellingen veksler mellom da og nå. Det er blitt en sørgelig historie om vanskelige vennskap som ikke kunne vare, om drømmer som virkeligheten ikke kunne innfri, om kjærlighet og hat, skrevet av en klok forfatter.