Absalom, Absalom! er Faulkners hovedverk, selve Sørstatsfortellingen, en av litteraturhistoriens store romaner.

Thomas Sutpen forlater sin familie for godt i fjortenårs-alderen, for å begi seg på nakne føtter og med tomme hender på vei mot sitt livs mål: å bli rik, og derigjennom hevne den urett som er begått mot ham og hans familie. Gjennom Sutpens livshistorie gir Faulkner også en skildring av Sørstatenes historie og kultur i årene før, under og etter Borgerkrigen; "gullalderen", krisen og fallet.

I et modernistisk-gammeltestamentlig språk får vi beretningen om hvordan et livsmål blir altopslukende og nedbrytende når målet dekker hele synsfeltet. Sutpens og Sørstatenes mål er et babeltårn bygget på sumpgrunn. Borgerkrigen som skulle rettferdiggjøre og krone denne storheten blir nådestøtet. Tårnet er bygget på krenkelsen av selve menneskeverdet: slaveri, hierarki og skruppeløshet. Uten å felle noen moralske dommer gir Faulkner en bitende kjærlighetserklæring til sine Sørstatsrøtter, en tvetydig hyllest til både det hvite herrefolket og de svarte slavene.

Absalom, Absalom! er en monumental fortelling i et lyrisk språk om Mennesket, Naturen, Djevelen og Gud; en nådeløs og gripende roman.