I et berømt intervju fremstår Michel Foucault som "den maskerte filosof". Dette forsøket på en iscenesatt anonymitet sprang ut fra et ønske om å la teksten selv få tale, uforstyrret av talerens navn, posisjon og status. Slik sett ble masken for Foucault ikke bare et tegn på tenkningens (og dermed også selvets) frihet, men også det som muliggjør denne friheten. Til Foucaults mange masker hører ikke bare de kjente hovedverkene om forholdet mellom makt og viten, men også tekster som omhandler emner som hører hjemme innenfor etikk og estetikk - to områder som Foucault mot slutten av sitt liv tematiserte under den felles betegnelse "eksistensestetikk". Denne antologien presenterer noen av disse stadig mer aktuelle, men her til lands relativt ukjente sidene ved Foucaults forfatterskap.