En samling historier med et felles sentrum og utgangspunkt: den gamle haven og det hvite huset der bokens jeg-person,en aldrende forfatter, opplevde barndommens og ungdommens solfylte somre. Huset og haven, tilsynelatende uforandret, er blitt en del av hans indre landskap, og som rekvisitter i et gammelt teater hentes erfaringer og mennesker ut på scenen. En ung pike som alltid dukket opp når han og brødrene var sammen, som bare stod i bakgrunnen uten å si noe. En eldre pikes svik mot en guttunge. Faren sm ble funnet død i skogen. Konfrontert med slutten, må han tenke på Picassos ord: 'Kunstnerens hånd er som matadoerns hånd. Dreper for å skape en sannere virkelighet.' Spørsmålet er om man kan leve med den.