En ung kvinne i leopardskinnsbukser går rundt i en norsk by og tenker på erfaringene fra et hospits i Amsterdam. På belgieren som var fratatt sin manndom og som hadde valgt Amsterdam for hele tiden å minne seg selv på hva som hadde hendt ham. En natt ber han henne inn til seg, for at hun, mot betaling, skal dele hans fornedrelse. Som en rocka 1990-tallsutgave av Scheherazade i 'Tusen og en natt' gir hun ham historiene sine.

'Den endelige historien er en roman med undertekst. Den har et alvor og en dybde, den har en befriende antiborgelig tone - og ikke minst har den en språkbevissthet som er sjelden i starten av et forfatterskap.' ( Fra juryens innstilling)