Forlaget skriver om denne boka:
Da En jegers dagbok utkom i bokform i 1953 - etter å ha blitt trykket som enkeltfortellinger i et tidsskrift siden 1847 - viste boken seg å ha en politisk sprengkraft som nesten er umulig å forestille seg for en nutidig leser. Akkurat som Onkel Toms hytte i Amerika satte søkelyset på slaveriets umenneskelighet og bidro sterkt til at det ble avskaffet, synliggjorde Turgenjev den kreftbyll som livegenskapet utgjorde i det daværende Russland. Denne spesifikt russiske form for slaveri ble da goså avskaffet få år senere (1861).
Allikevel er boken så fjernt fra en politisk pamflett som det nesten går an å komme. Gjennomgangsfiguren i de noen og tyve skissene - forfatterens nødtørftig kamuflerte alter ego - streifer rundt i skogene og steppeområdene i sine hjemtrakter med børse og hund, spiser middag og overnatter hos sine godseierkolleger, eller - like ofte - i utløer og hytter, observerer skarpt som en kameralinse og nedtegner portretter av mennesker han møter, såvel hovmodige adelsmenn som simple leiearbeidere.
Og hele tiden veves skiftende naturinntrykk inn i de ofte enkle historier som jegeren - som den gode lytter han er - får sine forskjellige bekjentskaper til å betro ham. Idag, som livegenskapet forlengst er blitt historie, kan vi med ublandet glede hengi oss til Turgenjevs eminente fortellerkunst.