Forlaget skriver om denne boka:
Dette er blitt betegnet som Turgenjevs beste novelle. Den er en studie i frysende ensomhet. Hovedpersonen er en tredve år gammel mann som ligger og vet han skal dø. For å få tiden til å gå begynner han å skrive dagbok. Han kommer frem til at han best kan karakteriseres som "overflødig - han har ingen andre egenskaper som utmerker seg, hverken positivt eller negativt, og han har følt seg utenfor i enhver sammenheng. Det eneste lyspunktet i livsløpet var en kjærlighetshistorie - men var det en kjærlighetshistorie...?
I Et overflødig menneskes dagbok brukes det konsekvent gjennomførte dagbokperspektivet som et middel til psykologisk analyse. Alle fortidens traumer og fornedrelser gjenoppleves i en blanding av tragedie og burlesk humor som kan sies å peke frem mot det absurde drama.