Historien blir ikke til før den fortelles...
Hvor er det blitt av taterne? Hvorfor er de ikke å se på veiene mer? Har den allmenne velstandsutviklingen også nådd dette en gang fargerike folket og gjort dem usynlige? Eller skjuler det seg en historie her som ennå ikke er fortalt fullt ut?
Vel har vi nordmenn hatt penere manerer enn de tyske nazistene, men begrunnelsene for flere av de tiltakene som ble satt inn mot de norske taterne i dette århundre, var langt på vei de samme: taterne er biologisk degenererte, mindreverdige mennesker.
Om vi et øyeblikk våget å se virkeligheten med taternes øyne, ville vi blant annet måtte ta innoer oss dette: Det norske samfunn er ikke et rettssamfunn; i det norske samfunn gjelder det ikke likhet for loven; i det norske samfunn blir uskyldige forfulgt og hundset med. For minoriteten på 3-4000 tatere har det norske samfunn ikke vært et rettssamfunn. Det er dette faktum denne boken vil dokumentere.