Dei sa han måla om natta i måneskinnet.

Ein gong han lot dei sjå skjøna dei ingen ting.

Til sist laut dei spørja.

Han svara: Det er ein orm i eit auge.

Mannen som måla rosor i månelyset.

Som Einar Økland sier i det store intervjuet i denne boka, «Då det sprakk for Einar Økland»: Dette er «ei markering av kunstnarrollen og eit mot-dikt og ein uvilje mot å forklare verda». I det samme intervjuet, der hele det lyriske forfatterskapet fra og med debuten med Ein gul dag i 1963 til og med Heile tida heile tida fra 1994 blir gjennomgått med nedslag i enkeltdikt fra alle samlingene, kan en hel liten poetikk utledes; det ser ikke ut til at intervjuerne er «onnen i hans sym.

Einar Økland er - til tross for at det kan se ut til at målet for hans selvbiografiske prosjekt er forsvinning - en av våre aller mest sentrale forfattere, og med sin vidtfavnende orientering har han rukket over svært mange ulike områder i norsk bokheim og kulturliv. ein orm i eit auge. Om Einar Øklands forfatterskap har sitt hovedfokus på selve forfatterskapet, men også enkelte andre sider ved Einar Øklands mangfoldige virke settes under lupen.

Boka består av i alt 15 artikler som spenner vidt tema- og sjangermessig. Den består videre av to hovedavdelinger: Den første bolken tar for seg «voksenlitteraturen», den andre barnelitteraturen, uten at det trekkes skarpe grenser mellom de to; felles for begge avdelinger er at de avslutter med Einar Øk.lands -.og forfatterskapets - forhold til bildekunst. Og utenfor bolkene: Georg Johannesen, Kjartan Fløgstad og Karin Moe, som bl.a. tar for seg essayistikk. og særtrekkene ved den øklandske sjanger snakk.

Følgende har bidratt til boka: Øystein Rottem, Atle Kittang, Arild Linneberg, Staffan Söderblom, Sverre Tusvik, Trygve Åslund, Ivar Ulvestad, Jorunn Veiteberg, Frøydis Storaas, Kjartan Fløgstad, Karin Moe, Svein Slettan, Tordis Fosse, Idar Stegane og Georg Johannesen.

Boka vender seg til ulike mottakergrupper. De som interesserer seg for barnelitteratur, vil trolig ha mest glede av den andre hoveddelen av boka, mens de som interesserer seg for (anti-)romaner og poesi, nok vil ha størst utbytte av første del. Undervisere på alle nivåer i grunnskole, videregående skole og i høgere utdanning vil ha nytte av boka i sitt daglige virke, mens norskstudenter og studenter i litteraturvitenskap kan finne nødvendig sekundær- og pensumlitteratur. Kanskje det interartielle perspektivet som er innarbeidet i en del av tekstene også kan appellere til lærere og studenter i andre estetiske fag?

Dette er bok nr.102 i LNUs skriftserie.