Stakkars Emil! I grunnen var han en snill liten gutt. Men likevel ble det slik at ingen gjorde så mange sprell som han.

- Spell finner du ikke på - de bare blir til, som han så klokt sa til veslesøster Ida en gang. Akkurat slik var det da han satte fast hodet i suppebollen! Han ville jo bare slikke i seg de siste dråpene av den gode kjøttsuppa så de ikke skulle gå til spille. Mor til Emil ville slå i stykker suppebollen straks, men far til Emil ville ikke finne seg i en sånn fæl sløsing.

Og så bar det avsted til doktoren....